desember 2010

Please return to Tiffany & Co

Verdens beste kjæreste sørget for gave fra Paris denne julen. Gjett om jeg ble glad. Tror jeg maste om disse øredobbene hver gang vi var innom Lafayette, så han ble vel lei tilslutt og fant ut at det eneste rette var å kjøpe de til meg. Som sagt, verdens beste kjæreste.

Det er noe spesielt med Tiffany's, noe som har festet seg i mine assosiasjoner om det klassiske og glamorøse. Jeg tenker på ikoner som Audrey Hepburn, og andre stilsikre kvinner som har bært disse smykkene opp gjennom tidene. Et lite stykke historie har inntatt min smykkesamling, og jeg er strålende fornøyd.

Audrey Hepburn i Breakfast at Tiffany's

Champs-Elysees

Noe av det jeg savner mest med Paris akkurat nå, er netthastigheten i leiligheten vår. Herlighet. Det sier for det første litt om meg som person, og for det andre litt om hvor langt fra sosialt liv jeg befinner meg. ALT tar hundre år, og det begynner å gå ut over tålmodigheten. Jeg hadde jo begynt å like denne bloggingen og alt, så funker det ikke fordi jeg bor for langt ut på landet. Er det ironien som kommer snikende?

Skal prøve å blir flinkere med bloggen selv om. Man kan jo ikke drive å komme opp med unnskyldninger for alt hele tiden. Snakkes i morgen etter kl 1700, da har jeg tross alt tilgang til internett igjen. Gleder meg allerede.

Hilsen nerden, tydeligvis.

Jeg savner jo litt andre ting fra Paris da. Som for eksempel at det er varme dager langt ut på høsten, sånn at man kan gå med skjørt på gaten uten å fryse.

Brr no more

Jeg vet det skjer lite i livet mitt akkurat nå, så jeg tenkte fortelle dere at jeg har kjøpt meg vinterjakke. Sånn at dere slipper å bekymre dere for at jeg skal bli syk mener jeg.

Gratulerer til meg.

Jeg måtte bare fra Paris til Bergen for å finne den rette. Har litt dårlig samvittighet. Her har jeg sett ned på Bergen siden det gikk opp for meg at jeg skulle hjem igjen, så finner jeg faktisk jakke her, og IKKE i Paris. Nei, Bergen er ikke så gale likevel. Det er faktisk litt godt å være hjemme, for å være helt ærlig. 

img5576h (1000x1336)

ENDELIG. Jeg skal slippe å fryse fremover. Tjohei!

Sotra

Ok. Det er kanskje usentralt her, men se så fint det er.  Himmelen er blå, og solen skinner. Jeg liker Sotra igjen, men som dere ser, likheter med Paris er totalt utelukket. Vi bor forresten på en kai, hehe.

I går var jeg på middagsbesøk hjemme hos Carlos, så måtte jo pynte meg litt. Vi spise empanadas som mamman hans lagde. Empanadas har helt klart blitt min favoritt innenfor Chilensk mat, av det jeg har smakt så langt hvertfall, og Silvia sine er absolutt best. Tenker at Carlos skal lære seg å lage det til vi flytter sammen.

Ja, det var en god idè. Sant Carlos?

Louboutin

Når man befinner seg langt borte fra storbylivet, er det fint å kunne ta frem noe som minner om at man skal tilbake en dag. Som for eksempel et par Louboutins. Jeg ser for meg at jeg skal bruke dem i New Yorks gater til våren, og kanskje en sen sommerdag i Paris. Det er viktig å fouksere på hvor og hva man vil.

Mine første Louboutins. Finally.

Lykke til

Vi vasker og pakker oss ut av leiligheten for øyeblikket, og det er ikke bare bare å få plass til et fire måneders parisliv i et par stakkerslige bager. For ikke å snakke om en liten mengde shopping som også skal være med hjem, og helst med alle skoesker og poser i behold. Det høres kanskje litt latterlig ut, så jeg er glad Carlos ikke ler seg ihjel, ser dumt på meg og ber meg kaste alle eskene langt vekk.

Så, her er neste utfordring i dagens pakkeaktiviteter. Hvor får man plass til alt dette?

I morgen er jeg tilbake på norsk jord, men jeg kommer nok ikke til å gi opp skrivingen her med det første. Om ikke annet, kan det jo være en grunn til å leve et så spennende bergensliv som mulig. For hey, man får det ikke bedre enn man gjør det til selv.

Au revoir Paris! 

Nude

Har letet lenge etter en nude, transparent bluse, og i dag fant jeg endelig en. Ser for meg at den blir fin sammen med Levi's shortsen, louboutin stiletter og røde lepper. Til våren så klart. Om tre dager er jeg tilbake i Norge, og jeg hører rykter om at det er enda kaldere der. Så, jeg burde vurdere å gå til anskaffelse av den vinterjakken før jeg drar. Brr.

Jeg gleder meg til det blir varmt igjen!

Bluse fra Zara

Jul langs Champs-Elysées

Det er jul i Paris. Alle trærne langs Champs-Elysées er dekket av julelys, og det er satt opp boder med brente mandler, sjokolade, crêpes og alt mulig annet. Helt i enden av gaten har de fått opp et enormt pariserhjul, så det står definitivt på listen over ting vi må gjøre før vi drar.

Og så pariserhjulet da. Har jeg ikke høydeskrekk enda, så kommer jeg sikkert til å få det etter en runde i det der.

Paris

Hurra! Jeg har fått livet mitt tilbake. Femte og siste eksamen er unnagjort og jeg krysser fingerene for at alle er bestått. Og så feiret jeg sånn her...

Ååå, jeg vil ikke hjem! Jeg vil være her hvor alt er mulig, og man kan oppleve nye ting hver dag. Om fem dager sitter vi på flyet hjem til norge, og jeg kommer helt klart til å gå inn i dyp depresjon i det vi krysser norskegrensen. Som om ikke det er nok, har familien flyttet til et sted som heter Neset. Sist jeg sjekket var ikke det helt meg, så man skal ikke se bort i fra at jeg finner en løsning på den saken ganske så fort.

Men over til noe helt annet. Hvis dere har tenkt dere til Paris, burde dere dra til Christian Louboutin butikken i Rue de Grenelle. Selv om man ikke skal kjøpe noe er det en opplevelse bare å gå inn i butikken og se på alle de nydelige skoene. Det finnes uendelig mange farger og modeller. Og dette blir helt klart ikke mitt siste par.

Christian Louboutin - Rue de Grenelle

Det er alt jeg gjør

Herre gud, hvor er mitt liv?

Det mest spennende jeg har gjort den siste uken var at jeg kjøpte meg vintersko. Hah. Poeng til meg for mitt første bidrag til vintergarderoben. Det er drit kaldt her, pluss at det eneste jeg gjør på er å lese. Kjipt tenker dere? For det stopper ikke der. Jeg har til og med klart å plukke av firehundrekroners manikyren på neglene mine, bare på grunn av eksamens nerver. Nå har noen negler fransk manikyr, noen er knekte, og hele hånden er dekket av blekk. Sånn nesten. Det ser faktisk verre ut enn når jeg ikke hadde manikyr. Definitivt mitt dårligste valg så langt.

  minelli

Men, nå gidder jeg ikke klage mer. Det er sikkert ikke så sykt gøy å høre om heller. Her kommer en gladnyhet. Jeg har bare TO eksamener igjen. Og begge er på fransk. Haha.

Hjelpe meg.

something.blogg@gmail.com Journaliststudent i Bergen, høsten 2011

Kategorier

Arkiv

hits